onsdag 13. oktober 2010

Del 3: Personkarakteristikk

De tunge sekkene våre humpet på ryggene våre, idet vi gikk bortover den grusete stien. Jeg snudde meg og så på Andrea. Hun så ikke sliten ut i det hele tatt, og hun pustet helt normalt. Gud, hvor godt trent hun var. Det mørke, tykke håret hennes, de grønne øynene og det halvlange håret gjorde at hun så ut som en skogsdronning der hun gikk blant de svære trærne. Hun var mitt forbilde. Jeg følte meg som et annet -og bedre menneske når jeg var med henne. Vi hadde kost oss rundt bålet i går kveld. Grillet pølser og kokt kakao. Vi hadde snakka om alt mulig. Ledd av de merkeligste ting. Vi var som søstre, hun og jeg. Jeg kunne fortelle henne alt, også om ting jeg ikke likte å snakke om til noen. Mine innerste tanker og følelser, ting jeg slet med, ting jeg ikke kunne forstå. Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten Andrea. En mer ordentlig og selvstendig jente måtte man lete lenge etter.
”Andrea?” Stemmen min hørtes merkelig ut, som om jeg var på gråten. Hun stoppet opp og ga meg et nysgjerrig blikk.
”Jeg er glad for at jeg har deg”.

1 kommentar:

  1. Gjennom å beskrive ditt forhold til Andrea får du sagt mye om hvem hun er - fin indirekte karakteristikk, Fanny, og godt skrevet! Du er flink til å skrive! :-) Men VISER du godt nok hennes ordentlighet og sjølstendighet i det du skriver om henne - direkte og indirekte?

    SvarSlett